Frukt

Vista Bella er en amerikansk epletype som er en av de nyere sortene i Norge. Denne sorten er krevende å dyrke, men gir meget gode resultater dersom man legger i litt hardt arbeid. Denne varianten har begrenset holdbarhet, men høstes tidlig i forhold til de fleste eplesorter. Vista Bella har friskt og aromatisk fruktkjøtt, og er veldig saftig!

Denne sorten er opprinnelig fra Danmark, men har blitt et av vårt lands mest populære epletyper siden dens introduksjon i Norge i 1935. Ingrid Marie-eplet kjennetegnes av noe syrlig smak, og har en mild aroma.

Karen Schneider er en mørkerød variant av den gamle eplesorten Ingrid Marie, og har vært dyrket i Norge siden 1956. Denne epletypen har god holdbarhet og kan ligge ute i romtemperatur i lang tid. God og sødmefull smak, med en syrlig ettersmak. Så fremt frukten er ordentlig moden kan den med fordel brukes til eplemost, da den innehar mye av den gode smaken som Ingrid Marie-eplet.

En av de eldre populære sortene med utbredelse i Hardanger er Håkonseple. Denne varianten fikk navnet sitt på småbruket Sjøtun i Jondal rundt 1905, og er oppkalt etter den nyankomne kongen. Det første treet spirte visstnok i en tresko etter noen frø som kom fra en sjøferd. Håkonseple er en litt særegen, krydret smak, og ble mye brukt til juletider opp gjennom årene.

Idunn er en av de norske eplesortene, og stammer fra foreldresortene Katja og Buckley Giant. Denne eplesorten har meget god smakskvalitet, og er oppkalt etter den norrøne kjærlighetsgudinnen. Idunns epler var æsenes mest dyrebare skatt, og kunne gi evig ungdom. Selv om Idunn-eplet dessverre ikke kan gi sistnevnte, har det i hvert fall en utrolig god smak!

Filippa er av dansk opprinnelse, og kjennetegnes av sin syrlige og særpregede smak og aroma. Filippa ble raskt spredd rundt i Norge, og kan fremdeles den dag i dag finnes i forskjellige fruktdistrikter og villahager.

Gravenstein-treet ble plantet i Hardanger allerede i 1792, og har i over 200 år vært en svært populær eplesort i Norge. Rød Gravenstein er en vanlig variant av denne, og har like egenskaper og smak som vanlig Gravenstein. Denne eplesorten er svært saftig, og har en fin, syrlig aroma. Gravenstein regnes som et godt mateple, og passer ypperlig til bakverk.

Lobo er en kanadisk eplesort som også er å finne på Vestlandet. Denne aromatiske varianten kom til Norge rundt 1930-tallet, og er ennå å finne rundt om i landet. Lobo-eplene brukes mest som bordfrukt, og har en milde og aromatisk trekk.

Kronprins, også kjent som Rød Prins, er et høsteple med utbredelse i Hardanger. Denne sorten er en av få som gir spiselige frukter selv om sommeren har vært kald, og er rimelig hardfør.

Pærer er en av de eldste fruktene vi kjenner til, og ble visstnok dyrket så tidlig som 3000 år f.Kr. Vanligvis krever pæreproduksjon et noe varmere og tørrere klima enn hva Norge har, men hos noen få gårder dyrkes det et knippe sorter. Pæren er best når den er moden, og bør ikke ligge altfor lenge før den kan brukes eller spises. Pæren brukes ofte i dessert og annen matlaging, og kan gjerne syltes og anvendes i sider. Det er også mulig å bruke pære i bakst.