Crispisalaten, populært kalt Vestfoldsalat, er en av grønnsakene som dyrkes på Vestlandet og er tilgjengelig hele året. Den kjennetegnes av sin milde og søte smak, og dens sprøe og tykke blader. Salaten er en krysning av isberg- og friséesalat. Crispisalaten er velegnet til salatretter da den er meget robust og holder seg sprø selv om den er blandet med dressinger og sauser
Bergsdalsgulrot er en variant av gulrotsorten Napoli, som dyrkes oppe i høyden i Bergsdalen på Vestlandet. Disse gulrøttene kjennetegnes av sin intense farge og smak, og alle gulrøttene håndhøstes. Bergsdalsgulroten har en fremtredende sødme, og egner seg godt i kombinasjon med eple og ingefær.
Hjertesalat er en liten romanosalat, og dens søte og smått bitre smak og sprø blader gjør den til et yndet valg på kjøkkenet. Populariteten kan lett forklares ved at hjertesalaten er veldig anvendelig, og brukes gjerne som den er eller kan legges på grillen. Bladene mister ikke like lett sprøheten selv etter å ha ligget en stund, og dens form gir også mulighet for å servere den med ulikt fyll.
Rødkålen er en av de eldste grønnsakene, og kom til Norge allerede i vikingtiden. De fleste anser nok rødkålen som det faste tilbehøret til juleribba, men den har også andre bruksområder. Rødkål kan brukes på lik måte som annen kål, og er flott å bruke i salater og supper. Rødkålen kan med fordel smørdampes, kokes, stekes og syltes, og den karakteristiske røde fargen er et fint element på tallerkenen.
Hodekålen er en tradisjonstung grønnsak i det norske kjøkken, og en av hovedingrediensene i nasjonalretten fårikål. Den hardhause grønnsaken tåler det norske klimaet godt, og takket være det tynne vokslaget på bladene egner den seg til langtidslagring. Hodekål, også kalt hvitkål, er veldig anvendelig i matlaging, og kan både kokes, smørdampes, stekes, syltes, og så klart også brukes som den er.
Denne potetsorten er en gammel traver i det norske kjøkken. Kerrs Pink er en melen type, og er derfor god å bruke til gryteretter, formretter og i bakverk. Det er også mange som anser Kerrs Pink som et must til julematen. Ettersom mange foretrekker denne sorten til tradisjonelle retter så omtales den gjerne som «sauspoteten».
Før potetens inntog i Norge var jordskokken en veldig utbredt grønnsak, og er en av grønnsakene omtalt i hagebruksboka som kom ut i 1694. Etter å ha blitt glemt bort en stund så er jordskokken nå igjen blitt et yndet innslag på menyen. Jordskokk fungerer fint som hovedfokus i retten, og den kan også akkompagnere det meste av kjøtt og fisk. Jordskokk er også et glimrende utgangspunkt for supper, og kan varmebehandles på de fleste vis. Dersom man skal spise jordskokk rå vil det lønne seg å dryppe litt sitronsaft over grønnsaken slik at den beholder den hvite fargen.
Salatløk er, som navnet hinter, svært velegnet i salatretter. Løksorten er mild på smak, men har mye kortere holdbarhet enn vanlig rød og hvit kepaløk. Ettersom salatløk også inneholder en del vann er den mindre egnet til steking, men svært god til andre retter der det brukes rå løk.
Sommerkålen er en særdeles velsmakende og sprø grønnsak! Denne populære smaksbomben har en søt og mild aroma når den er ubehandlet, og ved koking forsterkes smaken. Sommerkål er rik på ulike plantestoffer som isotiocyanater, som er årsaken til den gode smaken. Den er også full av vitaminer og næringsstoffer, og er svært anvendelig.
Beate er Norges desidert største potetsort og dyrkes i store deler av landet. Knollene gjenkjennes av sitt lysrøde skall og gråhvite kjøtt. Beate er lett å behandle og kan brukes til så mangt. Spesielt til frityr er denne potetsorten god å ha.