En av de mange herlige typene salat som dyrkes i Norge, og ikke minst hovedkomponenten i klassisk Cæsarsalat, er Romanosalat. Historien skal ha det til at keiser Augustus Cæsar fikk lagd en statue til æren for salatens helbredende evner etter å ha blitt frisk fra sykdom. Dog Romanosalaten mest sannsynlig ikke kan helbrede, er den en ypperlig grønnsak til matlaging. Romanosalaten har en noe kraftigere smak enn isbergsalat, men er ikke like sprø. Den er god å bruke sammen med andre salatsorter, og kan også kokes.
Det er lite som smaker så mye av norsk sommer som rabarbra. Veksten er opprinnelig en grønnsak fra Sentral-Asia, men blir dyrket i hager og veksthus i hele Norge og brukes på lik måte som en frukt. Den syrlige og friske smaken gjør rabarbraen til et ypperlig valg til lemonade, syltetøy og desserter, og juicen kan gjerne erstatte sitronsaft i matlaging som kilde til syre.
Denne potetsorten er kun dyrket på vestlandet, og er en lokal variant som er områdebundet i Bergsdalen for mange generasjoner. Poteten vokser høyt over havet der dagene er lange og lyse, og har dermed fått en lengre vekstsesong og en særegen smak.
Gressløken er en herlig urt som løfter de fleste retter med kjøtt, fisk og grønnsaker. Smak og aroma minner om vanlig løk, og veksten er et ypperlig alternativ til retter man trenger smaksforsterkere. Til de fleste typer egg er den en selvskreven ingrediens. Gressløk taper smak ved varmebehandling, så vent med å tilsette den til rett før servering.
Ved første øyekast kan Romanesco minne noe om blomkål og brokkoli, ettersom den er en krysning av de to. Romanesco regnes av mange som den mest estetiske av kålvekstene, da den av utseende er usedvanlig flott. Egenskapene er de samme som til blomkål og brokkoli, og romanesco kan med fordel stekes hel i ovn med urter og salt. Ettersom romanesco kan miste farge ved overkoking, er det viktig at bukettene er av lik størrelse.
Mandelpoteten er en foretrukket sort til viltretter og tradisjonell julemat, og er en gjenganger i det norske kjøkken. Denne delikatessepoteten dyrkes langt oppe i fjellbygdene, og kjennetegnes av det gule kjøttet og den nøtteaktige, karakteristiske smaken. Mandelpotetene er avlange, og jo mindre knollene er jo kraftigere er smaken. I tillegg til å være en selvsagt del av gourmetretter, kan mandelpoteten fint brukes til bakst og andre potetretter.
Grønnkålen er en kålsort, og er kjent for å være proppfull av næringsstoffer og vitaminer. Smaken er god og kraftig, og grønnkål kan spises både rå og varmebehandlet. Dersom man ønsker å mildne den karakteristiske kålsmaken noe kan man fryses før bruk. Karbohydratene bli da omgjort til sukker og smaken blir mer sødmefull. Grønnkål kan også smørdampes, kokes, bakes eller stekes, og er ypperlig i stuinger og supper.
Det er få grønnsaker som er så velegnet til vilt og kalkun som rosenkål. Veldig mange forbinder dessverre denne grønnsaken med dårlig tilberedte måltid, da veldig mange overkoker den i stedet for å dampe. Ved damping beholder rosenkålen smak og farge, og med smørdamping blir resultatet enda mer smakfullt. Det er også godt mulig å bruke rosenkål rå i salater og kalde retter.
Agurken er en herlig grønnsak som dyrkes i Norge hele året, og er kjent for å være rik på kostfiber og vann. Den avlange, mørkegrønne grønnsaken har sine røtter i Kina for tusenvis av år siden, og er i dag en av verdens mest spiste grønnsaker. Agurken er populær og anvendelig, og dens ulike typer kan brukes til mange forskjellige formål, spesielt til fisk og pasta.
Folva er en av de kokefaste potetene som egner seg godt til bruk i salater og baking. Den danske potetsorten er relativt ny i Norge, og den kjennetegnes av sine store knoller med glatt skall. Stor folva er fantastisk å bruke som bakepotet, da poteten ikke koker så lett i stykker. Folvapoteten har god lagringskapasitet, og er tilgjengelig helt frem til påske.










