Før potetens inntog i Norge var jordskokken en veldig utbredt grønnsak, og er en av grønnsakene omtalt i hagebruksboka som kom ut i 1694. Etter å ha blitt glemt bort en stund så er jordskokken nå igjen blitt et yndet innslag på menyen. Jordskokk fungerer fint som hovedfokus i retten, og den kan også akkompagnere det meste av kjøtt og fisk. Jordskokk er også et glimrende utgangspunkt for supper, og kan varmebehandles på de fleste vis. Dersom man skal spise jordskokk rå vil det lønne seg å dryppe litt sitronsaft over grønnsaken slik at den beholder den hvite fargen.
Salatløk er, som navnet hinter, svært velegnet i salatretter. Løksorten er mild på smak, men har mye kortere holdbarhet enn vanlig rød og hvit kepaløk. Ettersom salatløk også inneholder en del vann er den mindre egnet til steking, men svært god til andre retter der det brukes rå løk.
Sommerkålen er en særdeles velsmakende og sprø grønnsak! Denne populære smaksbomben har en søt og mild aroma når den er ubehandlet, og ved koking forsterkes smaken. Sommerkål er rik på ulike plantestoffer som isotiocyanater, som er årsaken til den gode smaken. Den er også full av vitaminer og næringsstoffer, og er svært anvendelig.
Beate er Norges desidert største potetsort og dyrkes i store deler av landet. Knollene gjenkjennes av sitt lysrøde skall og gråhvite kjøtt. Beate er lett å behandle og kan brukes til så mangt. Spesielt til frityr er denne potetsorten god å ha.
Kinakål er en av kålsortene som er svært velegnet til varmebehandling, og kan også spises rå i salater og lignende. Opprinnelig er grønnsaken, slik navnet tilsier, fra Kina, men dyrkes også store deler av året i Norge. Kålbladene har en mild og sødmefull smak, og kan gjerne brukes i råkost og wok. Ved varmebehandling bør ikke kinakål kokes for mye, da blir den vassen og taper smak.
Savoykål er en allsidig og mild grønnsak som har sin opprinnelse fra Savoie i Frankrike. Kålsorten er utmerket å smørdampe eller steke, og har en mild smak og sprø konsistens. Den grønne fargen gjør den meget dekorativ i matlaging, og den milde smaken vil bli kraftigere ved steking og annen varmebehandling. Savoykål er også ypperlig til råkost.
Blomkålen har blitt dyrket i Norge i flere hundre år, og er en gjenganger i det tradisjonelle norske kjøkken. Navnet kommer av at blomkålen består av sammenvokste blomsterbuketter, og betyr rett og slett blomstrende kål. Denne lekkerbiskenen kan brukes til så mangt, og kan spises rå like vel som den kan stekes, kokes, grilles og friteres.
Pimpernel er opprinnelig fra Nederland, og er en smaksrik potet som er super å koke. Pimpernel er veldig anvendelig og har et stort bruksområde. Denne sorten har en meget god lagringsevne, og bør helst legges litt bort før den skal kokes etter høsting da den kan koke i stykker dersom den er «fersk».
Knutekålen er den mest sødmefulle av rotfruktene, og er ypperlig å bruke til råkost. Smaken minner litt om kålrot, men også likheter med nepe med sin milde smak. Knutekål kan med fordel brukes i gryter, men bør da tilsettes helt mot slutten så man ikke risikerer overkoking. Knutekålen som dyrkes i Norge kommer i to varianter, en lys grønn og en lilla.
I klassisk norsk mat som frikassé og gryter er sellerirot fast inventar. Lenge har selleriroten vært en essensiell del av norsk husmannskost, og er perfekt å bruke i puréer, supper og annet tilbehør. Selleriroten har også utrolig god holdbarhet, og det er mulig å få norsk sellerirot nesten hele året. Når man skreller sellerirot ender man opp med en del avskjær, men dette kan fint brukes til koking av kraft dersom man skyller vekk rester av jord først.