Ved første øyekast kan Romanesco minne noe om blomkål og brokkoli, ettersom den er en krysning av de to. Romanesco regnes av mange som den mest estetiske av kålvekstene, da den av utseende er usedvanlig flott. Egenskapene er de samme som til blomkål og brokkoli, og romanesco kan med fordel stekes hel i ovn med urter og salt. Ettersom romanesco kan miste farge ved overkoking, er det viktig at bukettene er av lik størrelse.
Mandelpoteten er en foretrukket sort til viltretter og tradisjonell julemat, og er en gjenganger i det norske kjøkken. Denne delikatessepoteten dyrkes langt oppe i fjellbygdene, og kjennetegnes av det gule kjøttet og den nøtteaktige, karakteristiske smaken. Mandelpotetene er avlange, og jo mindre knollene er jo kraftigere er smaken. I tillegg til å være en selvsagt del av gourmetretter, kan mandelpoteten fint brukes til bakst og andre potetretter.
Grønnkålen er en kålsort, og er kjent for å være proppfull av næringsstoffer og vitaminer. Smaken er god og kraftig, og grønnkål kan spises både rå og varmebehandlet. Dersom man ønsker å mildne den karakteristiske kålsmaken noe kan man fryses før bruk. Karbohydratene bli da omgjort til sukker og smaken blir mer sødmefull. Grønnkål kan også smørdampes, kokes, bakes eller stekes, og er ypperlig i stuinger og supper.
Det er få grønnsaker som er så velegnet til vilt og kalkun som rosenkål. Veldig mange forbinder dessverre denne grønnsaken med dårlig tilberedte måltid, da veldig mange overkoker den i stedet for å dampe. Ved damping beholder rosenkålen smak og farge, og med smørdamping blir resultatet enda mer smakfullt. Det er også godt mulig å bruke rosenkål rå i salater og kalde retter.
Agurken er en herlig grønnsak som dyrkes i Norge hele året, og er kjent for å være rik på kostfiber og vann. Den avlange, mørkegrønne grønnsaken har sine røtter i Kina for tusenvis av år siden, og er i dag en av verdens mest spiste grønnsaker. Agurken er populær og anvendelig, og dens ulike typer kan brukes til mange forskjellige formål, spesielt til fisk og pasta.
Folva er en av de kokefaste potetene som egner seg godt til bruk i salater og baking. Den danske potetsorten er relativt ny i Norge, og den kjennetegnes av sine store knoller med glatt skall. Stor folva er fantastisk å bruke som bakepotet, da poteten ikke koker så lett i stykker. Folvapoteten har god lagringskapasitet, og er tilgjengelig helt frem til påske.
En av de mindre kjente grønnsakene her til lands er havreroten. Havrerot er opprinnelig fra middelhavslandene, men vokser nå vilt eller dyrkes over hele Europa. De blekgule røttene ligner noe på gulrot, og smaken har toner av østers, pastinakk og asparges. Det finnes også svart havrerot, kjent som skorsonnerot. Denne varianten er noe saftigere enn vanlig havrerot. Havreroten er utmerket å bruke i gratenger og stuinger, og kan også glaseres. Bladene er også spiselige, og de yngste skuddene har en sødmefull smak.
Selv om mange anser Ruccola som en type salat, er det egentlig en type kål av italiensk opprinnelse. Ruccola er herlig å bruke dersom du vil gi salaten litt ekstra smak. Ruccola kan spises som den er, eller tilsettes i wok. Ruccola er også fin å bruke som topping på lunsjretter eller i salater.
Crispisalaten, populært kalt Vestfoldsalat, er en av grønnsakene som dyrkes på Vestlandet og er tilgjengelig hele året. Den kjennetegnes av sin milde og søte smak, og dens sprøe og tykke blader. Salaten er en krysning av isberg- og friséesalat. Crispisalaten er velegnet til salatretter da den er meget robust og holder seg sprø selv om den er blandet med dressinger og sauser
Bergsdalsgulrot er en variant av gulrotsorten Napoli, som dyrkes oppe i høyden i Bergsdalen på Vestlandet. Disse gulrøttene kjennetegnes av sin intense farge og smak, og alle gulrøttene håndhøstes. Bergsdalsgulroten har en fremtredende sødme, og egner seg godt i kombinasjon med eple og ingefær.