Ville vekster

Før i tiden da avlinger slo feil og nøden var stor, ble innerbarken på furu og andre trær tørket og malt til mel som skulle brukes i bakst. Nå er derimot ikke dette så vanlig lengre, men det fremdeles fullt mulig å anvende furu i matlaging! Om våren er det innerste myke sjiktet på barken søtt og kan spises som det er, men smaken forbedres dersom man koker det først. Barkemel kan brukes som jevning i supper og sauser, eller til å lage barkebrød.

Kvannen er den av de viltvoksende plantene vi har i landet som har lengst tradisjon for å være matplante i fjellregioner i nordlige strøk. Den er også å finne i store deler av Vestlandet, og er en svært næringsrik vekst. Kvann kan spises på samme måte som stilkselleri, men man bør som regel skrelle av det ytterste laget og heller spise den indre grønne delen. Smaken er noe sterk, men kan bli mildere dersom man koker. Kvann er et godt tilskudd i blant annet appelsinmarmelade for å en bittersøt smak, og stengler og blader kan kandiserer og brukes i desserter. Det er også utbredt å bruke kvann i likører og brennevin.

Karveplanten er behagelig aromatisk, og har en karakteristisk søt og frisk smak. Historisk sett var det araberne som først begynte å anvende frøene som krydder, før engelskmennene fikk ferten i planten og ga den det engelske navnet caraway. Er å finne over hele landet, men er ikke like vanlig ut mot vestkysten. Karve vokser på tørre bakker, gjerne nær åker og eng. I mange tusen år er karve blitt brukt til matlaging, og den dag i dag er veksten populær å bruke til surkål og pultost. Den er også en essensiell ingrediens i akevitt. Karven egner seg godt som smaksgiver i brødbakst, eller som en liten piff til kjøttretter og pølsevarianter.

Kløver er en planteslekt som har et stort nytteområde så vel i jordbruk som i matlaging. Opp gjennom historien har man ofte trodd at kløver som kommer med fire blad på stengelen betyr lykke, og at dersom man la en firkløver under puten ville man få beskyttelse resten av året. Hvitkløver kan spises som salat, eller kokes med i supper og sauser. I likhet med spinat kan kløveren kokes, og unge kløverblomster kan tørkes og brukes til te eller garnityr.

Engsyre, surblad, matsyre med mer – syreblader er et kjært kulinarisk plantebarn med mange navn. De mørkegrønne, saftige bladene gjør seg godt som supplement i salater, fiskeretter, og i stuing. Bladene av engsyre kan spises friske, og får mer smak lengre utover våren. Syreblader kan forvelles, og passer godt i sauser til kylling, svin og fisk. Innen tyrkisk og vest-asiatisk matlaging kokes syreblad sammen med melk, og spises sammen med hvitløksyoughurt.