Ville vekster

Furu

Furu 316 316 Matarena

Før i tiden da avlinger slo feil og nøden var stor, ble innerbarken på furu og andre trær tørket og malt til mel som skulle brukes i bakst. Nå er derimot ikke dette så vanlig lengre, men det fremdeles fullt mulig å anvende furu i matlaging! Om våren er det innerste myke sjiktet på barken søtt og kan spises som det er, men smaken forbedres dersom man koker det først. Barkemel kan brukes som jevning i supper og sauser, eller til å lage barkebrød.

Rimsopp

Rimsopp 316 316 Matarena

Rimsopp er en utmerket matsopp som slekter på skivesoppene, og kan gjenkjennes ved en kraftig ring på stilken, og en jevn gulbrun farge. Denne veksten trives i løvskog og barskog, men er også å finne høyere opp til fjells i store deler av landet. I likhet med de fleste sopper kan den plukkes om høsten fra slutten av august. Rimsoppen er en ypperlig matsopp som er betraktelig mindre kjent enn steinsopp og kantarell, og kan gjerne brukes som smakfullt tilbehør til kjøttretter. Det er også fantastisk godt med soppchips!

Kvann

Kvann 316 316 Matarena

Kvannen er den av de viltvoksende plantene vi har i landet som har lengst tradisjon for å være matplante i fjellregioner i nordlige strøk. Den er også å finne i store deler av Vestlandet, og er en svært næringsrik vekst. Kvann kan spises på samme måte som stilkselleri, men man bør som regel skrelle av det ytterste laget og heller spise den indre grønne delen. Smaken er noe sterk, men kan bli mildere dersom man koker. Kvann er et godt tilskudd i blant annet appelsinmarmelade for å en bittersøt smak, og stengler og blader kan kandiserer og brukes i desserter. Det er også utbredt å bruke kvann i likører og brennevin.

Traktkantarell

Traktkantarell 316 316 Matarena

Traktkantarellen er en av soppsortene man lett kan gjenkjenne, og er en herlig matsopp som både kan stekes, forvelles og tørkes. Traktkantarellen finnes i store deler av Norge i barskog med surt jordsmonn. Du finner den gjerne i nærheten av blåbærlyng. Soppen er i sesong fra september og helt til den første snøen faller. Smørstekt traktkantarell med parmesan og pepper på ei skive godt brød er i seg selv et herlig lite måltid, og man kan også tilsette traktkantarell i stuinger og lignende. Traktkantarellen tåler frost, så sesongen er noe lengre enn for andre sorter.

Karve

Karve 316 316 Matarena

Karveplanten er behagelig aromatisk, og har en karakteristisk søt og frisk smak. Historisk sett var det araberne som først begynte å anvende frøene som krydder, før engelskmennene fikk ferten i planten og ga den det engelske navnet caraway. Er å finne over hele landet, men er ikke like vanlig ut mot vestkysten. Karve vokser på tørre bakker, gjerne nær åker og eng. I mange tusen år er karve blitt brukt til matlaging, og den dag i dag er veksten populær å bruke til surkål og pultost. Den er også en essensiell ingrediens i akevitt. Karven egner seg godt som smaksgiver i brødbakst, eller som en liten piff til kjøttretter og pølsevarianter.

Kløver

Kløver 316 316 Matarena

Kløver er en planteslekt som har et stort nytteområde så vel i jordbruk som i matlaging. Opp gjennom historien har man ofte trodd at kløver som kommer med fire blad på stengelen betyr lykke, og at dersom man la en firkløver under puten ville man få beskyttelse resten av året. Hvitkløver kan spises som salat, eller kokes med i supper og sauser. I likhet med spinat kan kløveren kokes, og unge kløverblomster kan tørkes og brukes til te eller garnityr.

Syreblad

Syreblad 316 316 Matarena

Engsyre, surblad, matsyre med mer – syreblader er et kjært kulinarisk plantebarn med mange navn. De mørkegrønne, saftige bladene gjør seg godt som supplement i salater, fiskeretter, og i stuing. Bladene av engsyre kan spises friske, og får mer smak lengre utover våren. Syreblader kan forvelles, og passer godt i sauser til kylling, svin og fisk. Innen tyrkisk og vest-asiatisk matlaging kokes syreblad sammen med melk, og spises sammen med hvitløksyoughurt.

Pors

Pors 316 316 Matarena

En av de aromatiske urtene som vokser langs norskekysten er pors. I middelalderen ble pors brukt på samme måte som man nå til dags bruker humle i øl, men nå anvendes det mer som smakstilsetning i brennevin da store mengder av urten kan gi lett hodepine. Porsen har toner av kanel, laurbær, kamfer og pepper, og er veldig godt egnet i nordiske retter.

Gjøksyre

Gjøksyre 316 316 Matarena

Gjøksyre er en av sommersesongens beste urter, og er en syrlig og frisk vekst som i løpet av de siste årene har fått økt popularitet hos Michelin-kokker. Om sommeren kan man finne gjøksyre i store mengder over hele Skandinavia, som gjør de lett å plukke. Gjøksyren blomstrer fra april, men er best om sommeren. Finnes vanligvis på skyggefulle steder med frisk og fuktig jord, eksempelvis i løvskoger og barskoger. Bladene har en karakteristisk syrlig, forfriskende smak, og kan fint brukes til å erstatte sitronsaft eller eddik i flere retter. De hvite blomstene som kommer om våren kan også fint spises, både i salater eller som pynt til desserter.