Ville vekster

Krekling

Krekling 316 316 Matarena

Mot starten av høsten er kreklingplantene fulle av svartglinsende bær som fint kan plukkes med i samme slengen som man er ute og høster blåbær. Kreklingen har en syrlig og saftig smak, og ble før i tiden bruk som en tørsteslukker for fjellvandrere som var ute på tur. Den ville veksten er utbredt i lavlandet og kyststrøk i Norge, og vokser på torvmyr i lyngmark og myr, og i bjørke- og furuskoger. Selv om kreklingen ikke har like mye sødme og aroma som andre bær, er den god å bruke i ulike retter, eller som ingrediens i saft og vin. Krekling har også vært mye brukt som brennevinskrydder. Krekling har i likhet med tyttebær svært god holdbarhet, og man kan ofte plukke fjorårets avling når snøen smelter om våren.

Skvallerkål

Skvallerkål 316 316 Matarena

Det som vanligvis de fleste anser som ugress i hagen, kan være en fin vårgrønnsak. Skvallerkålen er en spiselig plante som ofte vokser som ugress i hager der det er plantet andre vekster. Skvallerkålen bør plukkes mens bladene er unge om våren, og kan anvendes i salater eller stuinger likt man vanligvis bruker spinat. Blomstene av skvallerkål kjennetegnes av en behagelig og mild smak, og egner seg godt som garnityr.

Svarthyll

Svarthyll 316 316 Matarena

Få viltvoksende planter har vært så knyttet til medisinsk råd i historien som svarthyll. Før i tiden trodde man denne veksten nærmest kunne regnes som et medisinskap alene. Svarthyll finnes primært i hager, men kan plukkes i naturområder dersom det tidligere har vært husmannsplass der. Dette er særlig på Vestlandet. Blomster og bær av svarthyll blir ikke brukt direkte i mat, men hylleblomst egner seg godt til å lage saft av. Svarthyllbær skal ikke spises rå, men varmebehandles så farlige stoffer i bæret mister effekt. Svarthyllbærgelé og svarthyllsaft er gode produkter man kan anvende i matlaging, og er velegnet som tilbehør eller smaksforsterker til lam.

Ramsløk

Ramsløk 316 316 Matarena

Ramsløk, ofte kalt nordens hvitløk, er en elsket art blant nordiske kokker. Både blader, stengel, blomster, løk og frø er spiselige, og er svært anvendelig i matlaging. Den finnes i fuktige skoger, løv- og barskog, og skogsområder hvor det renner bekker. Ettersom bladene mister mye av den gode smaken ved varmebehandling, lønner det seg å bruke veksten rå. Ramsløken kan brukes i pesto, salater eller som smakstilsetning i dressinger og sauser. Det er ikke uten grunn at denne veksten omtales som gourmetløk nr. 1!

Rosenrot

Rosenrot 316 316 Matarena

Rosenroten har i tillegg til å være en populær vekst innen naturmedisin, også blitt brukt til mat i Norge og andre nordlige strøk. Rosenrot er vanlig å finne i fjellstrøk langs kysten, samt enkelte deler i innlandet. I Alaska anvendes rosenroten som en grønnsak, og kan fint kokes og blandes i gryteretter. Her til lands er rosenrot i matlaging noe mer uvanlig, men dyrkes mye som hageplante. Bladene har i fersk tilstand et høyt innhold av vitamin C, og kan tørkes og brukes i te.

Nesle

Nesle 316 316 Matarena

Brennesle, ofte kalt stornesle, forbindes vanligvis ugress man brenner seg på ute på tur, men arten er et veldig godt supplement i mat! Ved temperatur over 60 grader celsius slutter veksten å brenne, og man kan bruke den i retter som supper og stuinger. Brenneslen vil da forvelles, og vil ha en smak som minner om spinat og agurk. Brennesle er også fin å bruke som tørket urt.

Karse

Karse 316 316 Matarena

De fleste har kjennskap til karsen, som er en særdeles enkel vekst å dyrke selv dersom man har frø. Karse vokser ikke vilt, men produseres i store deler av landet og kan dyrkes hele året. Karsen kjennetegnes av en kraftig krydret smak, og brukes mest som garnityr til ulike retter, salater og sauser. Karsen mister smak ved oppvarming, og egner seg dermed best når den er rå. Gjerne prøv karse i rømmedressinger, i wok eller til ost.

Løvetann

Løvetann 316 316 Matarena

En annen vekst som ofte ikke blir utnyttet godt nok er løvetann. Løvetannen er en svært næringsrik plante som kan gjerne kan anvendes i mat. Blomsterknopper kan brukes i omeletter, bladene passer godt i salater, og røttene kan kokes og spises som gulrot. Bladene til løvetannen kan smake noe bittert, men dette kan dempes ved å anvende forskjellige teknikker. Det sies også at løvetann som for til kyrne kan øke melkeproduksjonen, som igjen har gitt løvetannen kallenavnet «Kuhblume».

Strutseving

Strutseving 316 316 Matarena

Strutseving-bregner vokser på fuktig mark og langs bekker rundt om i landet, og det er best å plukke de før de har rukket å bli så høye. Vekstene forekommer for det meste i lavlandet, men også ytterst på Vestlandskysten. Strutseving trives hovedsakelig i fuktig jord ved bekkedaler og lignende, og bør plukkes om våren før skuddene er blitt 15 cm lange. Strutsevinge kan gjerne brukes i wok, eller som garnityr til fisk. De er også spesielt gode til asiatiske smaker hvor man tilsetter lime, sesamfrø, koriander og chili. Strutseving skal helst brukes før de har rukket å vokse, så det lønner seg å lokalisere hvor det vokser før man høster skuddene. For å unngå ubehag er det gunstig å koke skuddene i ti minutter før servering. Veksten kan brukes til så mangt innen matlaging, og flere anerkjente kokker velger å bruke strutseving som garnityr til kjøtt og fisk. Strutseving-tempura er også god som snacks til god drikke.