Ville vekster

Ramsløk

Ramsløk 316 316 Matarena

Ramsløk, ofte kalt nordens hvitløk, er en elsket art blant nordiske kokker. Både blader, stengel, blomster, løk og frø er spiselige, og er svært anvendelig i matlaging. Den finnes i fuktige skoger, løv- og barskog, og skogsområder hvor det renner bekker. Ettersom bladene mister mye av den gode smaken ved varmebehandling, lønner det seg å bruke veksten rå. Ramsløken kan brukes i pesto, salater eller som smakstilsetning i dressinger og sauser. Det er ikke uten grunn at denne veksten omtales som gourmetløk nr. 1!

Rosenrot

Rosenrot 316 316 Matarena

Rosenroten har i tillegg til å være en populær vekst innen naturmedisin, også blitt brukt til mat i Norge og andre nordlige strøk. Rosenrot er vanlig å finne i fjellstrøk langs kysten, samt enkelte deler i innlandet. I Alaska anvendes rosenroten som en grønnsak, og kan fint kokes og blandes i gryteretter. Her til lands er rosenrot i matlaging noe mer uvanlig, men dyrkes mye som hageplante. Bladene har i fersk tilstand et høyt innhold av vitamin C, og kan tørkes og brukes i te.

Nesle

Nesle 316 316 Matarena

Brennesle, ofte kalt stornesle, forbindes vanligvis ugress man brenner seg på ute på tur, men arten er et veldig godt supplement i mat! Ved temperatur over 60 grader celsius slutter veksten å brenne, og man kan bruke den i retter som supper og stuinger. Brenneslen vil da forvelles, og vil ha en smak som minner om spinat og agurk. Brennesle er også fin å bruke som tørket urt.

Karse

Karse 316 316 Matarena

De fleste har kjennskap til karsen, som er en særdeles enkel vekst å dyrke selv dersom man har frø. Karse vokser ikke vilt, men produseres i store deler av landet og kan dyrkes hele året. Karsen kjennetegnes av en kraftig krydret smak, og brukes mest som garnityr til ulike retter, salater og sauser. Karsen mister smak ved oppvarming, og egner seg dermed best når den er rå. Gjerne prøv karse i rømmedressinger, i wok eller til ost.

Løvetann

Løvetann 316 316 Matarena

En annen vekst som ofte ikke blir utnyttet godt nok er løvetann. Løvetannen er en svært næringsrik plante som kan gjerne kan anvendes i mat. Blomsterknopper kan brukes i omeletter, bladene passer godt i salater, og røttene kan kokes og spises som gulrot. Bladene til løvetannen kan smake noe bittert, men dette kan dempes ved å anvende forskjellige teknikker. Det sies også at løvetann som for til kyrne kan øke melkeproduksjonen, som igjen har gitt løvetannen kallenavnet «Kuhblume».

Strutseving

Strutseving 316 316 Matarena

Strutseving-bregner vokser på fuktig mark og langs bekker rundt om i landet, og det er best å plukke de før de har rukket å bli så høye. Vekstene forekommer for det meste i lavlandet, men også ytterst på Vestlandskysten. Strutseving trives hovedsakelig i fuktig jord ved bekkedaler og lignende, og bør plukkes om våren før skuddene er blitt 15 cm lange. Strutsevinge kan gjerne brukes i wok, eller som garnityr til fisk. De er også spesielt gode til asiatiske smaker hvor man tilsetter lime, sesamfrø, koriander og chili. Strutseving skal helst brukes før de har rukket å vokse, så det lønner seg å lokalisere hvor det vokser før man høster skuddene. For å unngå ubehag er det gunstig å koke skuddene i ti minutter før servering. Veksten kan brukes til så mangt innen matlaging, og flere anerkjente kokker velger å bruke strutseving som garnityr til kjøtt og fisk. Strutseving-tempura er også god som snacks til god drikke.

Mjødurt

Mjødurt 316 316 Matarena

Mjødurt er en flerårig plantevekst som finnes i hele landet, og kan gjerne brukes så mangt i det kreative kjøkken. Blomstene kan brukes til saft, sirup, likør, sorbet og andre søtsaker, og spesielt mjødurtsukker kan være et fint alternativ til vaniljesukker i bakverk. Smaken kan minne noe om mandel, og ble før i tiden ofte tilsatt i øl og vin.

Svart trompetsopp

Svart trompetsopp 316 316 Matarena

Svart trompetsopp er ikke den mest utbredte soppen her til lands, men dersom man leter litt skal det være fullt mulig å finne. Soppen finnes i store deler av landet helt opp til Nordland. Den vokser på rik næringsjord, både løvskog og barskog. Soppen er en ypperlig matsopp, og har en behagelig aroma og mild smak. Bruk den gjerne i pastaretter eller som tilsetning i saus til viltretter. Det er også anbefalt å steke den godt i panna med litt krydder, og servere på godt brød som en smaksfylt smårett. Dersom man ønsker, kan man også tørke soppen slik at den kan anvendes som krydder til kjøttretter resten av året.

Kantarell

Kantarell 316 316 Matarena

Kantarellen er en av landets desidert beste matsopper, og den gyldne gulfargen bidrar til at soppen ofte refereres til som «skogens gull». Hele soppen er spiselig, og har en kraftig og god, pepperaktig smak som gjør den velegnet til vilt. Soppen vokser ofte tett i tett i områder med gammel skog og mose, og er en av de viltvoksende soppartene det er lett å kjenne igjen. Kantarellen har stort potensiale til det meste av matlaging, og er nydelig i lammegryter så vel som til elgburger.

Rødgul og blek piggsopp

Rødgul og blek piggsopp 316 316 Matarena

Piggsoppen er en av de lettere soppartene å skille fra mylderet i skogen, og rødgule og bleke piggsopper er gode matsopper man kan plukke med seg hjem til matfatet. De er vanlig å finne både i barskog og i løvskog, og kan plukkes tidligst fra august og ut høsten. Den rødgule er liten i størrelsen og ruver knappe fire-fem centimeter over hatten, mens den bleke er større og har fastere konsistens. Piggsoppen har fått navnet sitt på grunn av de bittesmå piggene som er under hatten, og må i likhet med de fleste sopparter i Norge varmebehandles før den kan spises. Piggsoppen er nydelig stekt i smør med salt og pepper, men er også absolutt å foretrekke til kjøttretter med kraftige sauser.