Ville vekster

Syreblad

Syreblad 316 316 Matarena

Engsyre, surblad, matsyre med mer – syreblader er et kjært kulinarisk plantebarn med mange navn. De mørkegrønne, saftige bladene gjør seg godt som supplement i salater, fiskeretter, og i stuing. Bladene av engsyre kan spises friske, og får mer smak lengre utover våren. Syreblader kan forvelles, og passer godt i sauser til kylling, svin og fisk. Innen tyrkisk og vest-asiatisk matlaging kokes syreblad sammen med melk, og spises sammen med hvitløksyoughurt.

Pors

Pors 316 316 Matarena

En av de aromatiske urtene som vokser langs norskekysten er pors. I middelalderen ble pors brukt på samme måte som man nå til dags bruker humle i øl, men nå anvendes det mer som smakstilsetning i brennevin da store mengder av urten kan gi lett hodepine. Porsen har toner av kanel, laurbær, kamfer og pepper, og er veldig godt egnet i nordiske retter.

Gjøksyre

Gjøksyre 316 316 Matarena

Gjøksyre er en av sommersesongens beste urter, og er en syrlig og frisk vekst som i løpet av de siste årene har fått økt popularitet hos Michelin-kokker. Om sommeren kan man finne gjøksyre i store mengder over hele Skandinavia, som gjør de lett å plukke. Gjøksyren blomstrer fra april, men er best om sommeren. Finnes vanligvis på skyggefulle steder med frisk og fuktig jord, eksempelvis i løvskoger og barskoger. Bladene har en karakteristisk syrlig, forfriskende smak, og kan fint brukes til å erstatte sitronsaft eller eddik i flere retter. De hvite blomstene som kommer om våren kan også fint spises, både i salater eller som pynt til desserter.

Einer

Einer 316 316 Matarena

Einer fra busk eller tre har opp gjennom historien blitt brukt mye innen naturmedisin, men er også en ypperlig smakstilsetter i matlaging. Den pikante smaken fra einerbær egner seg godt til bruk i marinader til kjøtt, og kan også blandes i surkål og tyttebærsyltetøy. Det er også utbredt bruk av einer i alkoholdige drikker som gin og genever. Einer kan finnes på tørre bakker og skog i store deler av året.

Sisselrot

Sisselrot 316 316 Matarena

Sisselrot ble mye brukt som en erstatning for godteri før i tiden, da den har en søtlig, litt lakrisaktig smak. Smaken kommer fra stoffet osladin, som er svært likt stoffet man finner i lakrisrot. Sisselrot er vanlig å finne i sørligere deler av Norge, da den vokser i bergsprekker, mosekledde steiner, samt på løs skogbunn. Best å plukke tidlig om våren, eller seint på høsten. Roten til sisselrot er rik på sødme, og kan brukes til koking av grøt eller i iskrem. Det er også mulig å lage dram med sisselrot, lik man lager tradisjonelt anis-brennevin.

Ryllik

Ryllik 316 316 Matarena

Ryllik, også kjent som tobakksblomst, saueblad eller kanelblomst, har en sterk smak og har i flere århundrer blitt brukt til alt fra naturmedisin til smakstilsetning i øl. Den viltvoksende urten er ypperlig å bruke som krydder i pølser, fårekjøtt, stuffing og supper, samt kan enkelt drysses over poteter eller feit fisk som makrell og sild. Blomstringstiden er fra juni til oktober, på tørre steder over hele landet

Tyttebær

Tyttebær 316 316 Matarena

Et av de faste innslagene til mange tradisjonelle norske middager, er rørte tyttebær. Det karakteristiske syrlige bæret er et ypperlig innslag til viltretter, eller i den urnorske desserten trollkrem. Innholdet av benzosyre i tyttebær gir den syrlige, beske smaken, og gjør at bærene har en lengre holdbarhet. Tyttebær vokser vilt i store deler av Norge, og trives best på næringsfattig og sur jord i skog. Bærene kan gjerne brukes i saft, i bakverk, samt i desserter. Det viltvoksende bæret er også veldig dekorativ, og kan fint brukes som garnityr for å gi retten litt farge.

Rogn

Rogn 316 316 Matarena

Rogn finnes stort sett i skog og skogkanter over hele landet, og er mest vanlig å bruke til gele. Historisk sett ble nye årsskudd av rogn brukt som mat i nødstider, men den umiddelbare smaken gjorde derimot at man måtte være svært så sulten for å kunne spise det i mengder. Friske rognebær har en altfor syrlig smak til å kunne spises vanlig, men dersom man fryser de vil smaken mildne til. Rognebær brukes her til lands mest til syltetøy, eller som smakstilsetter i alkoholholdige drikker som vin og likør.

Krekling

Krekling 316 316 Matarena

Mot starten av høsten er kreklingplantene fulle av svartglinsende bær som fint kan plukkes med i samme slengen som man er ute og høster blåbær. Kreklingen har en syrlig og saftig smak, og ble før i tiden bruk som en tørsteslukker for fjellvandrere som var ute på tur. Den ville veksten er utbredt i lavlandet og kyststrøk i Norge, og vokser på torvmyr i lyngmark og myr, og i bjørke- og furuskoger. Selv om kreklingen ikke har like mye sødme og aroma som andre bær, er den god å bruke i ulike retter, eller som ingrediens i saft og vin. Krekling har også vært mye brukt som brennevinskrydder. Krekling har i likhet med tyttebær svært god holdbarhet, og man kan ofte plukke fjorårets avling når snøen smelter om våren.

Skvallerkål

Skvallerkål 316 316 Matarena

Det som vanligvis de fleste anser som ugress i hagen, kan være en fin vårgrønnsak. Skvallerkålen er en spiselig plante som ofte vokser som ugress i hager der det er plantet andre vekster. Skvallerkålen bør plukkes mens bladene er unge om våren, og kan anvendes i salater eller stuinger likt man vanligvis bruker spinat. Blomstene av skvallerkål kjennetegnes av en behagelig og mild smak, og egner seg godt som garnityr.