Ville vekster

Kantarell

Kantarell 316 316 Matarena

Kantarellen er en av landets desidert beste matsopper, og den gyldne gulfargen bidrar til at soppen ofte refereres til som «skogens gull». Hele soppen er spiselig, og har en kraftig og god, pepperaktig smak som gjør den velegnet til vilt. Soppen vokser ofte tett i tett i områder med gammel skog og mose, og er en av de viltvoksende soppartene det er lett å kjenne igjen. Kantarellen har stort potensiale til det meste av matlaging, og er nydelig i lammegryter så vel som til elgburger.

Rødgul og blek piggsopp

Rødgul og blek piggsopp 316 316 Matarena

Piggsoppen er en av de lettere soppartene å skille fra mylderet i skogen, og rødgule og bleke piggsopper er gode matsopper man kan plukke med seg hjem til matfatet. De er vanlig å finne både i barskog og i løvskog, og kan plukkes tidligst fra august og ut høsten. Den rødgule er liten i størrelsen og ruver knappe fire-fem centimeter over hatten, mens den bleke er større og har fastere konsistens. Piggsoppen har fått navnet sitt på grunn av de bittesmå piggene som er under hatten, og må i likhet med de fleste sopparter i Norge varmebehandles før den kan spises. Piggsoppen er nydelig stekt i smør med salt og pepper, men er også absolutt å foretrekke til kjøttretter med kraftige sauser.

Gran

Gran 316 316 Matarena

Om våren spirer granskuddene på trærne, og disse er en ren delikatesse med et stort bruksområde innen matlaging. Den velduftende veksten kan omgjøres til sirup, gele, pesto og te, og er et godt tilskudd i marinader. Når sesonger for sanking av granskudd er over, kan man nyte syltede granbarskudd som snacks. Nye granskudd har en frisk og lysegrønn farge som kan piffe opp mang en rett, og er best å plukke med seg mens de er små og lubne.

Steinsopp

Steinsopp 316 316 Matarena

Mens mange anser kantarellen som den aller beste matsoppen, har steinsopp vært en absolutt favoritt hos kulinarisk interesserte. Steinsoppen finnes over store deler av landet, og finnes gjerne i skog med mosebunn og rundt 30 år gamle grantrær. Den er i sesong fra midten av august, og kan plukkes frem til oktober. Steinsoppen sies å være den sorten som satte startskuddet for den plutselige soppinteressen i Europa. Sopp ble som rene pesten å regne frem til aristokratene begynte å ta den inn i varmen på kjøkkenet. Den økende populariteten har bidratt til diverse kjælenavn på ulike språk, eksempelvis blir steinsoppen omtalt som «den ene» på polsk. Bruk steinsoppen til pastaretter, stek den i smør med salt og pepper, eller tilsett den i stuinger – resultatet er stort sett alltid smakfullt.

Furu

Furu 316 316 Matarena

Før i tiden da avlinger slo feil og nøden var stor, ble innerbarken på furu og andre trær tørket og malt til mel som skulle brukes i bakst. Nå er derimot ikke dette så vanlig lengre, men det fremdeles fullt mulig å anvende furu i matlaging! Om våren er det innerste myke sjiktet på barken søtt og kan spises som det er, men smaken forbedres dersom man koker det først. Barkemel kan brukes som jevning i supper og sauser, eller til å lage barkebrød.

Rimsopp

Rimsopp 316 316 Matarena

Rimsopp er en utmerket matsopp som slekter på skivesoppene, og kan gjenkjennes ved en kraftig ring på stilken, og en jevn gulbrun farge. Denne veksten trives i løvskog og barskog, men er også å finne høyere opp til fjells i store deler av landet. I likhet med de fleste sopper kan den plukkes om høsten fra slutten av august. Rimsoppen er en ypperlig matsopp som er betraktelig mindre kjent enn steinsopp og kantarell, og kan gjerne brukes som smakfullt tilbehør til kjøttretter. Det er også fantastisk godt med soppchips!

Kvann

Kvann 316 316 Matarena

Kvannen er den av de viltvoksende plantene vi har i landet som har lengst tradisjon for å være matplante i fjellregioner i nordlige strøk. Den er også å finne i store deler av Vestlandet, og er en svært næringsrik vekst. Kvann kan spises på samme måte som stilkselleri, men man bør som regel skrelle av det ytterste laget og heller spise den indre grønne delen. Smaken er noe sterk, men kan bli mildere dersom man koker. Kvann er et godt tilskudd i blant annet appelsinmarmelade for å en bittersøt smak, og stengler og blader kan kandiserer og brukes i desserter. Det er også utbredt å bruke kvann i likører og brennevin.

Traktkantarell

Traktkantarell 316 316 Matarena

Traktkantarellen er en av soppsortene man lett kan gjenkjenne, og er en herlig matsopp som både kan stekes, forvelles og tørkes. Traktkantarellen finnes i store deler av Norge i barskog med surt jordsmonn. Du finner den gjerne i nærheten av blåbærlyng. Soppen er i sesong fra september og helt til den første snøen faller. Smørstekt traktkantarell med parmesan og pepper på ei skive godt brød er i seg selv et herlig lite måltid, og man kan også tilsette traktkantarell i stuinger og lignende. Traktkantarellen tåler frost, så sesongen er noe lengre enn for andre sorter.

Karve

Karve 316 316 Matarena

Karveplanten er behagelig aromatisk, og har en karakteristisk søt og frisk smak. Historisk sett var det araberne som først begynte å anvende frøene som krydder, før engelskmennene fikk ferten i planten og ga den det engelske navnet caraway. Er å finne over hele landet, men er ikke like vanlig ut mot vestkysten. Karve vokser på tørre bakker, gjerne nær åker og eng. I mange tusen år er karve blitt brukt til matlaging, og den dag i dag er veksten populær å bruke til surkål og pultost. Den er også en essensiell ingrediens i akevitt. Karven egner seg godt som smaksgiver i brødbakst, eller som en liten piff til kjøttretter og pølsevarianter.