Ville vekster

Karveplanten er behagelig aromatisk, og har en karakteristisk søt og frisk smak. Historisk sett var det araberne som først begynte å anvende frøene som krydder, før engelskmennene fikk ferten i planten og ga den det engelske navnet caraway. Er å finne over hele landet, men er ikke like vanlig ut mot vestkysten. Karve vokser på tørre bakker, gjerne nær åker og eng. I mange tusen år er karve blitt brukt til matlaging, og den dag i dag er veksten populær å bruke til surkål og pultost. Den er også en essensiell ingrediens i akevitt. Karven egner seg godt som smaksgiver i brødbakst, eller som en liten piff til kjøttretter og pølsevarianter.

Kløver er en planteslekt som har et stort nytteområde så vel i jordbruk som i matlaging. Opp gjennom historien har man ofte trodd at kløver som kommer med fire blad på stengelen betyr lykke, og at dersom man la en firkløver under puten ville man få beskyttelse resten av året. Hvitkløver kan spises som salat, eller kokes med i supper og sauser. I likhet med spinat kan kløveren kokes, og unge kløverblomster kan tørkes og brukes til te eller garnityr.

Engsyre, surblad, matsyre med mer – syreblader er et kjært kulinarisk plantebarn med mange navn. De mørkegrønne, saftige bladene gjør seg godt som supplement i salater, fiskeretter, og i stuing. Bladene av engsyre kan spises friske, og får mer smak lengre utover våren. Syreblader kan forvelles, og passer godt i sauser til kylling, svin og fisk. Innen tyrkisk og vest-asiatisk matlaging kokes syreblad sammen med melk, og spises sammen med hvitløksyoughurt.