Det finnes ingen mer selvskreven grønnsak på det norske kjøkken enn løk. Vanlig gul og rød løk, ofte kalt kepaløk, er ideelle å dyrkes i Norge da de tåler vinterkulden bedre enn andre medlemmer av løkfamilien. Løken brukes i nesten alle retter, og er like fin rå som stekt eller syltet. Ved steking bli den sterke aromaen noe mildere, og sødmen kommer frem. Rødløk er noe mindre kraftig på smak enn gul løk, og begge sorter dyrkes i Norge nesten året rundt.
Sjalottløken er en særdeles anvendelig løktype, og er mindre syrlig og bitter enn vanlig kepaløk. Sjalottløken er best å bruke varmebehandlet, og kan både kokes, smørdampes, wokkes eller stekes. Sjalottløken anses av mange til å være den mest delikate av løkene, og er derfor å foretrekke blant kokker til bruk i sauser og puréer. Sjalottløk har også utrolig god holdbarhet, og norske sjalottløk er mulig å få tak i store deler av året.
Denne tidligpoteten har sine røtter i Holland, men trives også i det norske landskap. Berber har en god, nøytral smak, og den runde fasong og næringsrike skall gjør den velegnet til mattallerkenen. Denne potettypen kan brukes til steking og gratinering, og er et godt valg til de fleste retter.
Aspargesbønner kjennetegnes av den kraftige smaken av belgfrukt, og er en super grønnsak å anvende i salater og som tilbehør. Grønnsaken trenger ikke lang tilberedning og mange ingredienser for å gi et godt resultat, man kommer langt med en varm panne med litt olje og hvitløk. Aspargesbønner kan kokes, smørdampes eller tilsettes gryter, og er spesielt gode til kjøtt- og fiskeretter.
Pak choy, eller sellerikål og Paksoi som den også kalles, er en kålvekst som passer ypperlig til matlaging. I likhet med andre asiatiske kålsorter er den fantastisk å bruke i wok, og kan også smørdampes og stekes. Ved steking er det viktig å passe på at varmen ikke er for lav, da mister grønnsaken tekstur. Frisk pak choy er veldig sprø, og er derfor et godt valg i salater. På tross av at Pak Choy opprinner i land med noe annet klima, tåler bladgrønnsaken fint å vokse i Norge så lenge den skjermes for den verste kulda.
Spinaten anses som en skikkelig supergrønnsak, og er både næringsrik og god på smak. Spinat er opprinnelig fra Asia, men har vært dyrket i Europa i over tusen år. Spinaten kjennetegnes av en mild, aromatisk smak, og herlig grønn farge. Bladgrønnsaken er fin å bruke som den er, men kan også dampes og stekes. Det er imidlertid viktig at spinaten ikke varmes mer enn en gang, da varme gir spinat et forhøyet nivå av nitrat som i store doser kan gi ugunstige stoffer i kroppen.
Juno er en av de tidligste potetsortene som dyrkes på vestlandet, og kan gjenkjennes ved sitt røde skall med dype grohull. Denne potettypen er en fin kilde til næringsstoffer og vitaminer, og kan fint kokes. Skallet er dog lett offer for misfarging etter vasking og lagring, og derfor er juno omsatt mest som ferskpotet.
I Europa var auberginen lenge ansett som en blomsterplante med kun estetisk bruksområde, og slettes ikke noe spiselig. Den har siden blitt en viktig grønnsak for det søreuropeiske kjøkken, og er spesielt mye brukt i tyrkisk matlaging. Hele grønnsaken er spiselig, men skinnet er noe bittert og kan med fordel skrelles helt eller delvis av før tilberedning. For å lykkes med auberginen bør den gjennomstekes helt, da seigt fruktkjøtt sjeldent er noe særlig. Det veier likevel opp med at den kan varmebehandles på et utall måter, og er utrolig smakfull og anvendelig.
Før poteten gjorde sitt inntog i det norske kjøkken var pastinakk den mest brukte stivelseskilden. Pastinakken er av utseende veldig lik gulrot og persillerot, men er gjerne litt større. På de aller største pastinakkene kan den indre delen av grønnsaken med fordel skjæres bort. Pastinakken må skrelles før bruk, men kan brukes både rå og varmebehandlet. Pastinakken er sødmefull og mild, og passer godt til råkost og som varmt tilbehør.
Spisskålen er noe av det mest delikate og enkleste av sommermat, og like god alene som den er som tilbehør. Spisskålen kjennetegnes av sin karakteristiske form, og den milde smaken minner noe om sommerkål. De lysegrønne bladene er sprø og saftige, og kan derfor spises rå. Spisskålen er imidlertid på sitt beste når den smørdampes, og passer godt med alle slags fisk- og kjøttretter.