Denne nypotetsorten regnes som en av Norges viktigste, og er lett å koke. Den har lyst rødt skall med lyst gult kjøtt, og er av god matkvalitet. I likhet med poteter flest er den svært næringsrik, og er gunstig for fordøyelsen.
De fleste kun har kjennskap til den klassiske syltede rødbeten, men det er slettes ikke alt denne rotgrønnsaken kan være. Beter kan være både gule, røde, hvite og polkafargede, og er et herlig fargerikt innslag på tallerkenen. Beter kan tilberedes på et utall måter, det være seg saltbaking, steking, sylting eller puré. Den sødmefulle og karakteristiske smaken egner seg fint alene, eller som en form for tilbehør.
Selv om pepperrot er nærmest en nødvendighet å regne i svensk og dansk matlaging, er den derimot ikke like anvendt her i Norge. Det er imidlertid blitt mer populært å bruke den i sauser, puréer og salater, og den norske pepperroten har en mye mer intens og kraftig smak enn den som importeres. I likhet med pastinakk må pepperroten skrelles før bruk. Pepperrot er en god grønnsak å bruke til smakstilsetning, og fungerer godt til kraftig kjøtt eller fiskeretter med ørret og laks.
Svartkål er en utrolig velsmakende bladgrønnsak, og kan brukes på samme måte som spinat og grønnkål. Kålen er opprinnelig fra Toscana, men dyrkes også i store deler av Norge. Svartkål blir aller best ved kort varmebehandling, da gjerne smørdampet eller wokket. Den er også fin å bruke rå i salater og andre kaldretter. Den nøtteaktige smaken gjør svartkål til en selvskreven komponent i minestronesuppe, og er også god til gryter.
Solistpoteten er en av potetene som høstes tidlig i Norge, og selges hovedsakelig i juni og juli. Denne poteten finnes både i store og små utgaver, og er en kokefast potet. Solist, opprinnelig en tysk sort, er en av de nyere potetsortene i Norge, og har et veldig næringsrikt skall. Denne potetsorten kan gjerne saltkokes eller ovnstekes, og er meget anvendelig.
Persille finnes i flere varianter, men her til lands er det oftest kruspersille som blir dyrket. Persillen er en elsket urt i det norske kjøkken, og mange forbinder veksten med den folkekjære TV-kokken Ingrid Espelid Hovig. Persille er en svært anvendelig urt, og kan brukes i de fleste matretter. Persille taper smak ved varmebehandling og er derfor best å tilsette rett før servering. Stilkene kan gjerne brukes til kraftkoking.
Persilleroten kan ved første øyekast muligens forvirre noe: rotgrønnsaken ligner på en pastinakk, smaker som en sellerirot, og er som navnet tilsier i slekt med persillen. Det er imidlertid hevet over enhver tvil at persilleroten er en allsidig og veldig smakfull grønnsak. Bruk den fersk og revet i råkost, eller smørstekt som tilbehør til kjøtt. Gresset kan med fordel brukes i supper og gryteretter.
Squash er egentlig medlem av gresskarfamilien, men skiller seg ut ved at den høstes før den er moden. Utseendemessig ligner den på agurk, men har fastere fruktkjøtt og er større i størrelsen. Smaken i seg selv er ikke spesielt fremtredende, men tilberedt sammen med andre ingredienser tar squash til seg masse smak og aroma. Grønnsaken kan gjerne brukes rå, eller kokes og stekes. Squash brukes mye i indisk matlaging, og er en selvskreven komponent i fransk ratatouille.
Denne tidligpoteten er opprinnelig fra Nederland, og er en av de nyere sortene som dyrkes i Norge. Disse kommer i både store og små størrelser, hvorav små poteter egner seg godt til salat eller ovnssteking, og de store passer til koking eller å bake i ovn. Skallet er tynt og veldig næringsrikt, og kan fint spises.
Brokkoli er en svært anvendelig grønnsak som er mye brukt i nordisk så vel som internasjonal matlaging. Den kan gjerne brukes både rå og varmebehandlet, men bør helst ikke overkoke. Brokkoli kalles også for aspargeskål, da den er en krysning av asparges og blomkål. Mange er av den oppfatning at kun brokkolitoppene er spiselige, men man kan med fordel bruke hele grønnsaken. Stilken omtales av flere kokker som den mest sødmefulle delen, så lenge man husker å skrelle den først.