Hjerte av storfe er ikke noe man vanligvis forbinder med middagsmat, men kan med riktig tilberedning bli en skikkelig delikatesse! Ettersom hjertet er en muskel som har utført mye arbeid, kan kjøttet derfor være litt seigt. Det er av denne grunn mest vanlig å velge organet fra yngre dyr, som for eksempel kalv. Hjertet krever en del tilberedningstid, og man trenger vanligvis to til tre timer for å få stekt det riktig. Hjertet har flere hulrom som kan fylles med stuffing, og eller brukes til grytekjøtt. Saltet og tørket kalvehjerte er en delikatesse som etterspørres mer og mer på markedet.
Mørbrad er den bakre delen av svinekammen, og kan tilberedes både med og uten svor. Denne stykningsdelen er en av de mest populære fra grisen da har utrolig mørt og magert kjøtt. Stek den i sin helhet eller skjær i mindre biffbiter, og dersom man trekker steken vil resultatet bli herlig mørt og saftig. Dersom man har gapt litt over og laget for mye mat, kan man fint anvende mørbradsteken som pålegg i flere dager.
Bog av lam og sau blir som oftest brukt til fårikålkjøtt, men har også et stort bruksområde som ofte ikke blir utnyttet. Bogen er det vi kaller forbena og skulderen på dyret, og kan enten stekes hel i ovnen eller benes ut og brukes i gryter og frikassé. Kjøttet fra bogen er i utgangspunktet ikke så mørt, men vil med litt tålmodighet og gode ingredienser resultere i et av de herligste måltidene en kan tenke seg. Det er ypperlig kjøtt å bresere, og kan også slow cookes på grill.
Slagside er den delen av bakre siden mot låret, og er helt uten ben. Slagsiden egner seg godt til å marineres, og blir best ved å grille raskt på høy varme slik at den serveres medium og medium-rare. Stykningsdelen kan skjæres opp i ulike parter som flankestek, rulleskinn og produksjonskjøtt. Rulleskinn brukes til å lage rullestek, mens flankesteken er anvendelig stykke som kan kombineres med så mangt. Flankesteken er smaksrik og fettfattig, og bør skjæres med fibrene for å få mest mulig mørhet.
Margbein var lenge noe mange styrte unna når de skulle velge stykningsdeler, men etter noen profilerte kokker satte det på menyen på nittitallet fikk det en kulinarisk oppsving. Margbein er ofte rimelig priset og er enklere å tilberede enn de fleste tror. I samspill med umami-rike råvarer er margbeinet et fantastisk måltid som kan overraske de fleste. Margen kan også med fordel brukes i stuinger og kraft, eller enkelt serveres på toppen av godt ristet brød med tilbehør. Dersom man koker kraft og lager buljong av margbein kan dette fryses, og man har da god og smaksrik kraft klar til mange måltider ved en senere anledning.
Kyllinglever er i likhet med lever fra andre dyr ansett som en delikatesse i store deler av verden, og er ypperlig å prøve seg på dersom man synes lever fra svin og storfe smaker litt voldsomt. Kyllingleveren er mild på smak og lettere å håndtere enn annen lever, og ikke minst en rimelig råvare. Lever kan brukes både som middagsrett så vel som i sandwicher, og er også god til paté.
Reinsdyrnakke er klassisk kokekjøtt med mye bindevev, og egner seg derfor til langtidssteking. Reinsdyrnakke kan fint brukes i oppskrifter som er myntet på lammekjøtt med ben, så lenge man beregner noe lengre tilberedningstid. Man kan også lage kjøttdeig av nakkekjøttet, populært kalt reinsdyrhakk. Kokekjøtt fra rein brukes mye i samiske gryter og supper, og bidos er en tradisjonsrik favoritt der nakkekjøttet kommer til sin fulle rett.
Kalvenyre er ikke en spesielt utbredt råvare i det norske kjøkken, men har lenge vært som inventar å regne i Frankrike og Italia. Kalvenyrene kan grilles eller stekes på høy varme, og er avhengig av å nå riktig temperatur for at smaken skal komme til sin fulle rett. Servert med en saus av det syrlige slaget og litt sopp, spinat og poteter kan dette organet absolutt bli et minneverdig måltid.
Svineside er noe de fleste har et forhold til da juleribben stammer fra denne delen, men det er også herfra man lager bacon, spareribs og softbones. Svinesiden går fra forbeinet på skinken og opp mot kotelettkammen, og har mye godt kjøtt å by på. Den nedre delen av svinesiden kalles buklist, og er et benfritt stykke som kan brukes til sylterull og sylteflesk, og kan også has med i hodesylten.
Sadel er det stykket fra låret og frem til ribbeina på lam og sau, og kan fås både med og uten kam. Dersom man får begge så kalles det rygg. På innsiden av sadelen ligger indrefiletene, og disse kan det lønne seg å fjerne før man skal helsteke ettersom kjøttet har ulik tekstur og dermed bør stekes forskjellig. Dersom man bener ut sadelen og deretter surrer den sammen, får man en lammebaron med et fint fettlokk på utsiden. Carrè av lam er ryggstykket med ribben på, og er et godt valg dersom man ønsker å imponere på kjøkkenet. Det er også mulig å surre sammen ryggstykket med ben til en krone, eller skjære i koteletter.