Storfekjøtt kan deles opp i ulike deler, hvorav hver del har ulike egenskaper og karakteristikk. Selv om mange ofte forbinder storfekjøtt med de mest tradisjonelle stykkene, så kan stort sett hele dyret brukes i matlaging og gi absolutt fantastiske resultater.
Storfe brukes som en samlebetegnelse på kjøtt fra okse, ku og kalv, og er den type kjøtt de fleste assosierer med biff og gryter. Tradisjonelt har man tenkt at kjøttfe, altså raser som kun brukes til kjøttproduksjon, er kilden til det beste kjøttet fremfor kjøtt fra melkekyr. Dette har imidlertid blitt motbevist av flere kokker, og de peker på at kjøttet fra melkekyr med god fettsetting er saftigere og mørere. Det er likevel hevet over enhver tvil at norsk storfe er av eksepsjonell standard, og det er fullt mulig å bruke så godt som hele dyret til matlaging. Mens betegnelsen kjøtt for det meste referer til skjelettmuskulatur, så er det også en god kulinarisk opplevelse å anvende innmat fra storfe til matlaging. Dersom man får brukt så mye som mulig av hvert enkelt dyr vil automatisk kjøttproduksjonen foregå på en mer bærekraftig måte, da det ikke blir like mye avfall etter slakt og man bruker færre dyr.
Kjøtt fra kyr og okse kan hovedsakelig skilles fra hverandre ved å se på fargen på fettet. Oksekjøttet har hvitt fett, mens kukjøttet har gult. Unge dyr har mørere kjøtt enn eldre, da musklene ikke er blitt like mye anvendt som hos eldre dyr. Dersom et dyr er blitt litt oppi årene har fibrene blitt strekt lengre, og kjøttet kan oppleves som seigt. Det kan også være andre faktorer som genetikk og forhold etter slakt som kan påvirke mørheten på kjøttet, og eksempelvis kan kjøtt fra kyr med høyt fettinnhold være mørere enn kjøtt fra magrere okser. Kjøttet blir mest mørt dersom avkjøling etter slakt skjer gradvis, og glykogenet i musklene forbrukes i stedet for at musklene trekkes sammen. Kjøttet kan bli mørere i tiden etter slakt dersom man lagrer det på riktig måte. I løpet av de første dagene etter slakt vil enzymer som finnes i musklene bryte ned mikrostrukturen i kjøttet, og kjøttet vil bli lettere å tygge. Dersom forholdene er gode nok kan kjøtt lagres i flere måneder og bli mørere, men vanligvis er denne lagringsperioden kun på to til tre uker.