Svinehode består av smakfullt kjøtt og fett, og har tradisjonelt sett blitt brukt til å lage hodesylte til julen. Selv om svinehode ikke er fast inventar i kjøttdisken i butikkene, er det heldigvis fullt mulig å bestille fra slakter og spesialforretning. Med litt arbeid og tid kan man bruke store deler av restene til hjemmelaget sylte som kan nytes både i høytider og ellers i året. Fra kinnene kan man få herlige svinekjaker, og disse vil med litt tilberedningstid være møre og proppfulle av smak på middagstallerkenen. Også tunge og ører er verdt å prøve ut til en middag eller to!
Entrecôtekam er den fremste delen av kamstykket, og kan enten fungere med ben som stek, eller skjæres ut fra benet og brukes til biff. Kjøttet kan stekes i helhet på grillen eller i en ovn, og vil med riktig tilberedning bli til et riktig så herlig måltid. Navnet entrecôte kommer fra det franske språket og betyr «mellom ribbeina», og er deler av en muskel som ikke brukes så altfor mye. For best mulig resultat bør entrecôten langtidsstekes, og kan gjerne serveres med råvarer av sesongen som sopp, savoykål og aspargesbønner.
Elgkjake er kjøtt fra kinnpartiet på elgen, og er en uoppdaget matskatt for mange. Mens oksekjaker har fått økt popularitet blant kulinarisk interesserte de siste årene, er det mange som ennå ikke har oppdaget at den samme stykningsdelen på elgen er minst like god. Kjake er bestillingsvare hos slakter eller spesialforretning, men dersom man etterspør skal det være fullt mulig å redde denne herligheten fra å havne i søpla. Prøv breserte elgkjaker i øl eller rødvin, og med friske urter og rotgrønnsaker er det en ordentlig vinner på tallerkenen.
Rundstek er kjøtt fra dyrets lår og er bindevevsrikt kjøtt som egner seg til gryter og supper. Den er også god å langtidssteke som stek. Tidligere ble denne stykningsdelen omtalt som rundbiff, men dette var noe misvisende ettersom teksturen i kjøttet ikke har den samme egenskapene som eksempelvis ytrefilet og mørbrad. Rundsteken bør helst få lov til å godgjøre seg lenge på svak varme for å oppnå best mulig smak.
Kjebog har et stort bruksområde som ofte ikke blir utnyttet til det fulle. Bogen er det vi kaller forbena og skulderen på dyret, og kan enten stekes hel i ovnen eller benes ut og brukes i gryter og frikassé. Kjøttet fra bogen er i utgangspunktet ikke så mørt, men vil med litt tålmodighet og gode ingredienser resultere i et av de herligste måltidene en kan tenke seg. Det er ypperlig kjøtt å bresere, og kan også slow cookes på grill.
Bog, både fra ku og okse, regnes som kokekjøtt da det har mye bindevev. Kjøttet er robust og rent, og kan deles opp i en rekke mindre deler som bogskive, filet, biff, og produksjonskjøtt til kjøttdeig, pølser og lignende. Bogkjøttet er noe av det billigste kjøttet man kan få tak i fra storfe, og har et stort bruksområde. Storfebog kan med fordel breseres da langtidskokingen gjør det tøffe kjøttet mørt og kraftfullt, og kraften kan kokes til en nydelig saus som akkompagnerer kjøttet ved servering.
Tri-tip er det man kaller den muskelen som ligger på utsiden av låret ved siden av rundsteken, og har navnet etter sin trekantede form. Tri-tip er velegnet både til biff og stek, og kan også fint legges på grillen. Dette stykket har vanligvis ikke vært så mye solgt i Norge, men kan til tider fås på slakteri og spesialforretninger.
Den milde, saftige smaken fra Mangalitsasvin gir uendelige variasjonsmuligheter innen matlaging, og de ulike stykningsdelene har alle forskjellige egenskaper som kan utforskes på kjøkkenet.
Ungarsk ullgris, også kjent som Mangalitsa eller Mangalica-gris, er en svinerase som kjennetegnes av en usedvanlig tykk pels og herlig marmorert kjøtt. I motsetning til andre svineraser er Mangalica en rase som utvikler intramuskulært fett i løpet av levetiden, og dette fettet gir en unik smak og eksklusivt mørkt kjøtt. Det smaksbærende fettet bidrar til at kjøttet ikke tørker ut under steking, og holder seg mørt lengre. Disse kvalitetene gjør at Mangalica ofte sammenlignes med andre eksklusive kjøttyper som Kobe-biff og Iberico-gris. Mangalica-grisen har vært et yndet dyr blant kokker og kulinarisk interesserte i flere år, og nå har populariteten også nådd Norge.
Mangalica-griser er hardføre dyr og trives best med å gå ute hele året. I tillegg til kraftfôr spiser de det de finner i bakken og gresset, og gjennomsnittlig lever de tre ganger så lenge som andre svineraser. Mangalica betyr «svin med mye fett» på ungarsk, og er i tillegg til å være svært fettholdige mye mer resistente mot sykdom enn andre raser. Det marmorerte kjøttet gjør de også mer ideelle for spekeskinker og tørket kjøtt, og har mye lengre holdbarhet. Mangalica-grisen kan ikke ales opp på samme vis som mer vanlige svineraser, da deres naturlige behov og væremåte krever en mye mindre bestand å forholde seg til. Det er likevel blitt en utrolig populær svinerase, og er verdenskjent for det herlig marmorerte og smakfulle kjøttet det gir.
Margbein var lenge noe mange styrte unna når de skulle velge stykningsdeler, men etter noen profilerte kokker satte det på menyen på nittitallet fikk det en real kulinarisk oppsving. Margbein er ofte rimelig priset og er enklere å tilberede enn de fleste tror. I samspill med umami-rike råvarer er margbeinet et fantastisk måltid som kan overraske de fleste. Margen kan også med fordel brukes i stuinger og kraft, eller enkelt serveres på toppen av godt ristet brød med tilbehør. Dersom man koker kraft og lager buljong av margbein kan dette fryses, og man har da god og smaksrik kraft klar til mange måltider ved en senere anledning.
Elgnakke er kjøtt som har forholdsvis mye bindevev sammenlignet med andre stykningsdeler, og kan hovedsakelig brukes til produksjonskjøtt til kjøttdeig, pølser og lignende bearbeidede produkter. Det er derimot helt ypperlig å langtidskoke, og er en undervurdert råvare som kan anvendes i tradisjonelle gryter så vel som i fredagstacoen. Dersom man har god tid, er det helt ypperlig å lage plukknakke. Man tar da utgangspunkt i samme fremgangsmåte som med pulled pork, men lar det ligge enda lengre. Resultatet blir mørt, herlig marinert elgkjøtt som nærmest smelter på tunga.










