Kjøtt

Flatbiff av elg

Flatbiff av elg 632 632 Matarena

Flatbiff sitter på innsiden av låret på elgen, og utgjør det største stykket biff fra denne delen av dyret. Det er fullt mulig å helsteke flatbiffen, og her også er slow cooking en god fremgangsmåte for et mørt og herlig resultat. En liten del av flatbiffen kan være betraktelig mørere enn resten, og kan finnes dersom man følger de naturlige hinnene for så å skjære biffstykket. Restene fra flatbiffen kan gjerne strimles eller brukes til roastbiff.

Om kalkun

Om kalkun 632 632 Matarena

En kalkun har gjennomsnittlig vekt på cirka 6 kg ferdig slaktet, og gir rikelig med mat. Det er mest vanlig å steke kalkun hel og bruke innmaten til koking av kraft, men det er også mulig å få stykningsdeler.

I likhet med kylling er kalkun godt og magert hvitt kjøtt, og forbindes av nordmenn flest med festmiddager til jul og nyttår. Kalkunen er et særdeles allsidig kjøttslag, og den milde smaken passer til de fleste urter og krydder. Helstekt kalkun med stuffing er som oftest å regne som et festmåltid kun forbeholdt høytider, og spesielt til den amerikanske feiringen av Thanksgiving. Som regel krever hel kalkun en del tid, både til forberedelse og steking, men vil med riktig tilberedning føles verdt strevet. Det er også mulighet for å få tak i stykningsdeler fra kalkun dersom et helt slakt blir litt mye å bryne seg på, og ettersom stykningsdelene krever ulik steketid så kan det ofte lønne seg å steke stykkene hver for seg.

Kalkunen kom til Norge allerede på 1700-tallet, men ble ikke en gjenganger på kjøkkenet før slutten på 1960-tallet. Helstekt kalkun var noe forbeholdt overklassen, og banale fabeldyr-retter som kalkun med påsydd pattegrishode var festmat ment for å vise overflod til gjester som kom farende. I takt med tidens forandringer er også kalkunen transformert til noe mer hverdagslig og tilgjengelig, og det produseres i dag rikelig med kalkun på gårder rundt om i Norge. Kalkunen er magrere og mer utsatt for å bli tørr ved steking, som igjen fører til at steketermometer er å foretrekke. Dersom man legger kalkunen i saltlake før tilberedning økes også sjansen for å få et saftig og smakfullt stykke.

Om reinsdyr

Om reinsdyr 632 632 Matarena

Etter gammel samisk tradisjon har omtrent hele reinsdyret blitt brukt, og dersom man bestiller direkte fra slakteri eller spesialforretning er det fullt mulig å etterspørre andre stykningsdeler som ikke nødvendigvis er av det tradisjonelle slaget.

Det er lite man kan betegne som så norsk og tradisjonsrik mat som reinsdyrkjøtt. Ved å ha en diett bestående kun av det en finner i naturen på fjell og vidde får reinsdyrene en unik smak, og reinsdyrkjøtt regnes som noe av det mest eksklusive man får av råvarer i Norge. Kjøttet er også særdeles magert, og næringsinnholdet kan måle seg med det fra fisk og sjømat. Kjøttkvaliteten er på sitt beste om høsten, etter at reinen har brukt sommeren på å feite seg opp på beite. Reinen skiller seg ut ved å kun ernære seg på naturlige vekster som lav, lyng, urter og bær, og har i tillegg dobbelt så høye verdier av enkelte næringsstoff som andre typer kjøtt. Reinen er veldig aktiv da den går året rundt fritt i naturen, og mosjonen bidrar til at musklene får mer smak. Ved hjelp av mørning etter slakt vil kjøttet bli enda saftigere, og reinsdyr kan nytes i kombinasjon med høstens smaker.

I tillegg til å være et veldig smakfullt og sunt alternativ på kjøkkenbenken, er reinen også en allsidig kilde til matlaging. Reindriftsamer har historisk sett alltid brukt hele dyret, og alt fra skinn til magesekk har kommet til nytte. Selv om forbrukere flest ikke har tilgang på hele slakt slik reindriftsamene har, er det likevel gode muligheter til å få de ulike stykningsdelene på bestilling hos slakteri og spesialforretning. Fersk reinsdyrkjøtt er tilgjengelig fra tidlig høst og frem til over nyttår, men det er også fullt mulig å få gode måltid ut av fryst kjøtt ellers i året. Det høye innholdet med antioksidanter gjør at reinsdyrkjøtt har bedre holdbarhet under fryselagring enn eksempelvis storfe og svin, men det er uansett lite som kan måle seg med råvaren når den er i sesong. Kjøtt fra reinsdyr er like godt egnet i tradisjonelle retter som i moderne matlaging, slik som den samiske suppen biðus, eller carpaccio med reinsdyrfilet. Reinsdyrkjøtt er smakfullt og lekkert, og trenger ikke mer enn riktig tilberedning og noen gode råvarer for å bli til et riktig festmåltid.

Brissel av storfe

Brissel av storfe 632 632 Matarena

Brissel er en noe ukjent delikatesse som kan fås fra kalven, og er en kjertel som går fra bak i halsen ned til brysthulen. Brisselen regnes tradisjonelt som innmat og er ofte noe man kun får hos slakter eller spesialforretning. Den har imidlertid fått en betydelig oppsving blant kokker og kulinarisk interesserte, og regnes som en ypperlig kandidat både til forrett og hovedrett. Brisselen krever noe forarbeid, men kan med rett tilberedning nytes til det fulle i samspill med andre sesongvarer som asparges og ramsløk.

Lårtunge av storfe

Lårtunge av storfe 632 632 Matarena

Lårtunge er en stor muskel med mye bindevev, og passer derfor godt til produksjon av karbonadedeig. Lårtungen kan også brukes på samme måte som bankebiff, og drar fordel av å koke lenge med gode råvarer. Dersom man prøver steke lårtunge på samme måte som en biff kan resultatet bli noe seigt og taust kjøtt, så det er mye mer hensiktsmessig å bresere.

Svinenakke

Svinenakke 632 632 Matarena

Svinenakke er et stort stykke fra nakkepartiet på grisen, og kan deles i svinenakke uten bein og nakkekoteletter. Det er også mulig å bene ut til svinestek. For å lage pulled pork bruker man vanligvis benfri svinenakke, og ved å legge på indirekte varme i grill i mange timer blir kjøttet saftig og mørt nok til at man kan dra det fra hverandre. Svinenakken har litt isprengt fett som ligger inne i kjøttet i stedet for å være en hinne rundt, og ved riktig tilberedning bli kjøttet utrolig saftig og godt.

Hjorteskank

Hjorteskank 632 632 Matarena

Skank, forknoke og bakknoke er deler av beina på hjorten, og har flere forskjellige muskler samt en del ben. De er vanligvis mest brukt til kvernet kjøtt, men kan også skjæres i skiver. Skanken er kjent for å være det seigeste kjøttet på låret, men også noe av det mest smakfulle. I likhet med annet kokekjøtt så har knokene mye bindevev, og har i tillegg mer sener og ben som gjør dem mindre utbredt å bruke til matretter. Det er likevel ingen hindring for å lage et herremåltid ut av knoke, og det er også fullt mulig å lage kraft på beinet.

Elgtunge

Elgtunge 632 632 Matarena

Elgtunge er en absolutt delikatesse, og er definitivt en av de mer uvanlige delene på dyret som fortjener mer popularitet. Tilberedt på den rette måten kan tungen være porøs, mør og saftig, og er et godt alternativ dersom man ønsker å prøve noe litt utenom de tradisjonelle kjøttrettene. Kokt tunge er en tradisjonsrik rett som har funnet sin vei tilbake i det moderne kjøkken, og blir den dag i dag servert på flere restauranter. Posjert tunge er særdeles smakfullt, og kan imponere selv den mest skeptiske matgjest.

Lårtunge av elg

Lårtunge av elg 632 632 Matarena

Lårtunge er en stor muskel med mye bindevev, og passer derfor godt til langtidssteking. Lårtungen kan også brukes på samme måte som bankebiff, og drar fordel av å koke lenge med gode råvarer. Dersom man prøver steke lårtunge på samme måte som en biff kan resultatet bli noe seigt og taust kjøtt, så det er mye mer hensiktsmessig å bresere. Det er også en god råvare å bruke til graving, da gjerne med akevitt og einerbær.

Nakke av kje

Nakke av kje 632 632 Matarena

Nakke og bryst av kje trenger en del tilberedningstid for å bli mørt, og bør helst trekke så lenge at kjøttet slipper beina. Kjøttet inneholder ben og en del fett marmorert i kjøttet, og i kontakt med varme vil det gi kjøttet den saftige, herlige smaken. Kjøttet fra bryststykket er ganske tynt, og blir utvilsomt best ved langtidssteking. Det er også mulig å bruke deler av nakken til rull.