Kjøtt

Om kylling

Om kylling 632 632 Matarena

Det er få typer kjøtt her til lands som er like populære som kylling, og det er forståelig hvorfor. Den milde, gode smaken og det magre kjøttet gjør den spesielt ettertraktet på middagstallerkenen.

Nesten alle typer tilbehør og krydder kan gå til kylling, og man kan bruke alt fra filet til skrott. Enten det er hel kylling som langstekes i ovn, eller fileter som legges raskt på grillen, blir som regel resultatet godt så lenge man passer på temperaturen. Ved feil tilberedning kan det potensielt saftige og smakfulle kjøttet fort bli tørt og traust, og det er derfor lurt å bruke steketermometer. Selv om kyllinger ikke er de mest voldsomme i størrelsen, er det fullt mulig å få mat til mange ut av et helt slakt. Vanligvis er vekten per hele kylling på omtrent et kilo, men noen kan bli opptil 3,5 kg store.

En av de mange fordelene med kylling er at kjøttet er populært over hele verden, og man har derfor et hav av ulike mattradisjoner å kunne bryne seg på. Kyllingen passer hånd i hanske med de fleste typer frukt og grønnsaker, og både hel kylling samt de fleste stykningsdelene kan anvendes. Majoriteten er godt vant med å bruke fileten, men dette er langt fra den eneste smakfulle delen av kyllingen. Bryst, filet, vinge, lår, hjerte og lever kan alle transformeres til de herligste retter, og skroget kan etterpå kokes til en nydelig kraft.

Margbein av rein

Margbein av rein 632 632 Matarena

Margbein fra reinsdyr er tradisjonelt mye brukt i samisk matlaging, og er regnet som en skikkelig delikatesse. Margbeina kokes sammen med kjøtt, og serveres som en del av den samiske tradisjonsretten bidos. Det er også mulig, og absolutt anbefalt, å gratinere margbein. Margen kan også med fordel brukes i stuinger og kraft, eller enkelt serveres på toppen av godt ristet brød med tilbehør. Dersom man koker kraft og lager buljong av margbein kan dette fryses, og man har da god og smaksrik kraft klar til mange måltider ved en senere anledning.

Slagside av storfe

Slagside av storfe 632 632 Matarena

Slagside er den delen av bakre siden mot låret, og er helt uten ben. Slagsiden egner seg godt til å marineres, og blir best ved å grille raskt på høy varme slik at den serveres medium og medium-rare. Stykningsdelen kan skjæres opp i ulike parter som flankestek, rulleskinn og produksjonskjøtt. Rulleskinn brukes til å lage okserull, mens flankesteken er anvendelig stykke som kan kombineres med så mangt. Flankesteken er smaksrik og fettfattig, og bør skjæres med fibrene for å få mest mulig mørhet.

Margbein av svin

Margbein av svin 632 632 Matarena

Margbein fra svin er godt å bruke til smakssetting i retter. Margen i benet inneholdet herlig smakfullt fett, og margbein fra griser som går fritt og spiser naturlig vil gi de beste kraftbeinene.

Lammelår

Lammelår 632 632 Matarena

Lammelår er uten tvil potensiale til festmat, og man kan steke det helt eller skjære i mindre stykker. Låret krever helst god tid og lav temperatur, og kan også legges på grillen hvis ønskelig. Den ubestridte vinneren fra denne stykningsdelen er nok påskelammet. Av lammelåret kan man få stek, skank, skav, flatbiff og mørbrad, og ikke minst er det mulig å lage fenalår t. Noe av det mest norske på matbordet er spekt lår fra sau og lam, og det er funnet sikre kilder på fenalår-tradisjonen helt tilbake til 1555. Fenalår kan fås i to varianter, modnet og tradisjonelt. Modnet fenalår har mindre salt og en rundere og rikere smak enn tradisjonelt fenalår, og konsistensen nærmest smelter på tungen.

Bankekjøtt av hjort

Bankekjøtt av hjort 632 632 Matarena

Bankekjøtt er en stor muskel utgående fra låret som består av mye rent og magert kjøtt. Navnet kommer av at kjøttstykket ofte trenger en skikkelig omgang med hammeren for å få frem mørheten. Bankekjøttet egner seg best til koke- og grytekjøtt, og kan også brukes til karbonadedeig. Kjøttet er helt benfritt, og har ofte vært en del av de tradisjonelle søndagsmiddagene der god tid gir rom for å la kjøttet kose seg i varmen.

Slagside av elg

Slagside av elg 632 632 Matarena

Slagside er den delen av bakre siden mot låret, og er helt uten ben. Slagsiden egner seg godt til å marineres, og blir best ved å grille raskt på høy varme slik at den serveres medium og medium-rare. Stykningsdelen kan skjæres opp i ulike parter som flankestek, rulleskinn og produksjonskjøtt. Rulleskinn brukes til å lage rullestek, mens flankesteken er anvendelig stykke som kan kombineres med så mangt. Flankesteken er smaksrik og fettfattig, og bør skjæres med fibrene for å få mest mulig mørhet.

Kalkunfilet

Kalkunfilet 632 632 Matarena

Kalkunfilet er den største delen fra slaktet, og deles vanligvis i to før den selges videre til forbruker. Kalkunfilet kan fås både med og uten skinn, og er god å langtidssteke i ovn. Dersom man har filet med skinn er det godt å fylle urter, stuffing og fett på undersiden slik at smakene settes seg under tilberedning. Fileten kan også skjæres i mindre biter og stekes som biffer eller strimler.

Reinsdyrblod

Reinsdyrblod 632 632 Matarena

Reinsdyrblod har lenge vært en del av samisk mattradisjon, og i likhet med andre dyreslakt før i tiden ble blodet tatt vare på og brukt til matlaging så man ikke skulle kunne utnytte mest mulig av dyret. Nå om dagen er ikke blod like vanlig på menyen, men det er en råvare med stort potensiale. Blod er fettfattig, næringsrikt og billig, og har også en veldig god smak. Blodkubb, blodpølse, blodpudding og blodpannekaker er alle retter hvor reinsdyrblod kan brukes, og det er også mulig å bruke blod til produksjonskjøtt.

Filetkam av storfe

Filetkam av storfe 632 632 Matarena

Filetkam er den bakre delen av ryggraden hos storfe, og kan deles opp i dragebiff og indrefilet og ytrefilet med ben, eller så kan hele filetkammen skjæres i skiver til T-benstek. Kjøtt fra filetkam er ypperlig til stek og biffer, og benfri indre- og ytrefilet kan helstekes eller deles opp i mindre stykker som filet mignon og biffstykker. Kjøttet fra filetkam har stort bruksområde, og kan ved riktig tilberedning fungere i samspill med salater så vel som til gravet kjøtt.