Margbein fra reinsdyr er tradisjonelt mye brukt i samisk matlaging, og er regnet som en skikkelig delikatesse. Margbeina kokes sammen med kjøtt, og serveres som en del av den samiske tradisjonsretten bidos. Det er også mulig, og absolutt anbefalt, å gratinere margbein. Margen kan også med fordel brukes i stuinger og kraft, eller enkelt serveres på toppen av godt ristet brød med tilbehør. Dersom man koker kraft og lager buljong av margbein kan dette fryses, og man har da god og smaksrik kraft klar til mange måltider ved en senere anledning.
Slagside er den delen av bakre siden mot låret, og er helt uten ben. Slagsiden egner seg godt til å marineres, og blir best ved å grille raskt på høy varme slik at den serveres medium og medium-rare. Stykningsdelen kan skjæres opp i ulike parter som flankestek, rulleskinn og produksjonskjøtt. Rulleskinn brukes til å lage okserull, mens flankesteken er anvendelig stykke som kan kombineres med så mangt. Flankesteken er smaksrik og fettfattig, og bør skjæres med fibrene for å få mest mulig mørhet.
Margbein fra svin er godt å bruke til smakssetting i retter. Margen i benet inneholdet herlig smakfullt fett, og margbein fra griser som går fritt og spiser naturlig vil gi de beste kraftbeinene.
Lammelår er uten tvil potensiale til festmat, og man kan steke det helt eller skjære i mindre stykker. Låret krever helst god tid og lav temperatur, og kan også legges på grillen hvis ønskelig. Den ubestridte vinneren fra denne stykningsdelen er nok påskelammet. Av lammelåret kan man få stek, skank, skav, flatbiff og mørbrad, og ikke minst er det mulig å lage fenalår t. Noe av det mest norske på matbordet er spekt lår fra sau og lam, og det er funnet sikre kilder på fenalår-tradisjonen helt tilbake til 1555. Fenalår kan fås i to varianter, modnet og tradisjonelt. Modnet fenalår har mindre salt og en rundere og rikere smak enn tradisjonelt fenalår, og konsistensen nærmest smelter på tungen.
Bankekjøtt er en stor muskel utgående fra låret som består av mye rent og magert kjøtt. Navnet kommer av at kjøttstykket ofte trenger en skikkelig omgang med hammeren for å få frem mørheten. Bankekjøttet egner seg best til koke- og grytekjøtt, og kan også brukes til karbonadedeig. Kjøttet er helt benfritt, og har ofte vært en del av de tradisjonelle søndagsmiddagene der god tid gir rom for å la kjøttet kose seg i varmen.
Slagside er den delen av bakre siden mot låret, og er helt uten ben. Slagsiden egner seg godt til å marineres, og blir best ved å grille raskt på høy varme slik at den serveres medium og medium-rare. Stykningsdelen kan skjæres opp i ulike parter som flankestek, rulleskinn og produksjonskjøtt. Rulleskinn brukes til å lage rullestek, mens flankesteken er anvendelig stykke som kan kombineres med så mangt. Flankesteken er smaksrik og fettfattig, og bør skjæres med fibrene for å få mest mulig mørhet.
Kalkunfilet er den største delen fra slaktet, og deles vanligvis i to før den selges videre til forbruker. Kalkunfilet kan fås både med og uten skinn, og er god å langtidssteke i ovn. Dersom man har filet med skinn er det godt å fylle urter, stuffing og fett på undersiden slik at smakene settes seg under tilberedning. Fileten kan også skjæres i mindre biter og stekes som biffer eller strimler.
Reinsdyrblod har lenge vært en del av samisk mattradisjon, og i likhet med andre dyreslakt før i tiden ble blodet tatt vare på og brukt til matlaging så man ikke skulle kunne utnytte mest mulig av dyret. Nå om dagen er ikke blod like vanlig på menyen, men det er en råvare med stort potensiale. Blod er fettfattig, næringsrikt og billig, og har også en veldig god smak. Blodkubb, blodpølse, blodpudding og blodpannekaker er alle retter hvor reinsdyrblod kan brukes, og det er også mulig å bruke blod til produksjonskjøtt.
Filetkam er den bakre delen av ryggraden hos storfe, og kan deles opp i dragebiff og indrefilet og ytrefilet med ben, eller så kan hele filetkammen skjæres i skiver til T-benstek. Kjøtt fra filetkam er ypperlig til stek og biffer, og benfri indre- og ytrefilet kan helstekes eller deles opp i mindre stykker som filet mignon og biffstykker. Kjøttet fra filetkam har stort bruksområde, og kan ved riktig tilberedning fungere i samspill med salater så vel som til gravet kjøtt.
Svineblod er på tross av noe lav interesse blant forbrukere, mulig å finne i flere matbutikker. Med en drøy halvliter griseblod kan man lage velsmakende blodpudding på egenhånd, og det er fort gjort å vispe sammen en røre til blodpannekaker. Med et kreativt sinn kan svineblodet få uante bruksområder, og er et godt steg i prosessen om å utnytte hele dyret etter slakt.